Klimaforandringer
Av:
Nina Azoulay

COP26: "Hvis ikke vi har en klar retning, risikerer vi å investere i feil løsninger"

Det er helt avgjørende for den grønne overgangen at verdens ledere kan bli enige om et felles, internasjonalt veikart når de nå møtes på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, sier danske eksperter

Store flommer i Tyskland, Belgia, India og Kina. Ødeleggende skogbranner i Sibir, USA, Tyrkia og Hellas. Hetebølger i Nord -Amerika og Europa og en temperaturrekord på over 49 grader i Canada. Sommeren 2021 har bydd på ekstremvær, og ifølge eksperter er det bare en forsmak på virkeligheten som venter oss med store klimaendringer.

I september 2021 publiserte FNs klimapanel IPCC en ny hovedrapport, og her var konklusjonen klar: Det er utvetydig at menneskelig påvirkning har påvirket klimasystemet. Menneskeskapte klimaendringer påvirker allerede alle regioner i verden. Med mindre det er veldig store og veldig raske reduksjoner i klimagasser, vil globale temperaturstigninger overstige 1,5 grader som var målet for Parisavtalen i 2015.

Det er den sjette store rapporten som IPCC har publisert siden 1990, og den danner rammen for FNs internasjonale klimatoppmøte COP26 i Glasgow i november i år.

Det anses av mange for å være det viktigste klimatoppmøtet siden Kyoto i 1997, da den første bindende internasjonale avtalen for å redusere klimagassutslipp ble inngått. Og så er det en viktig milepel for Parisavtalen fra 2015, som nå må oppfylles.

Sebastian Mernild
Sebastian Mernild, professor i klimaendringer og medforfatter av IPCCs nye klimarapport.

- Det er behov for et felles, internasjonalt veikart fremover, så vi vet hvordan vi kan garantere null utslipp i 2050. Det er den store forventningen til klimatoppmøtet. Men også hvordan du jobber med å holde temperaturstigningen under 1,5 grader. Og det blir svært vanskelig, sier Sebastian Mernild, professor i klimaendringer og medforfatter av IPCCs nye klimarapport.

Han understreker at den globale gjennomsnittstemperaturen allerede har steget med mellom 1,1 og 1,2 grader, sammenlignet med før industrialiseringen.

– Spørsmålet er hvordan man skal gripe det an. For det handler også om tidsperspektivet. En av vurderingene vi tok med i rapporten er at akkumulerte mengder over tid spiller inn. Så selv om vi senker utslippene i fremtiden, betyr det også noe hva vi slipper ut i dag. Jo mer vi slipper ut, jo varmere blir det. Derfor er anbefalingen at vi tar det store steget nå, i stedet for å utsette det, sier Sebastian Mernild.

Det gjelder også for Danmark og EU, som ellers har ambisiøse klimamål. Men en ting er visjoner og planer, noe annet er det å komme frem til reell handling, påpeker han.

– Vi må redusere 20 millioner. tonn i utslipp frem til 2050, og selv om vi har avtaler på 10 mill. tonn allerede, er vi ikke i mål, og det er bekymringsfullt. Fristen ligger for langt frem i tid. Det må selvfølgelig være tid til å diskutere og omorganisere, og noe må videreutvikles, men vi bør kjøre på for fullt. Jo lenger vi venter, jo vanskeligere blir det, og det gjelder å komme raskt i gang, sier Sebastian Mernild.

 

,

Klima, vekst og eksport skal være hverandres ledsagere

Hos Dansk Industri mener også Anne Højer Simonsen, som er leder av DIs klimapolitiske enhet, at det er helt avgjørende at det er enighet om et felles, internasjonalt veikart.

– Næringslivet må sette en retning, slik at alle vet hvor vi skal og at vi kommer raskere frem, for det krever enorme investeringer. Men hvis ikke har vi en klar retning risikerer vi å investere i feil løsninger, og det har vi ikke tid til, sier Anne Højer Simonsen.

Anne Højer Simonsen
Anne Højer Simonsen er leder av Dansk Industris klimapolitiske enhet. Foto: Søren Nielsen, DI.

Det er helt avgjørende å øke landenes ambisjoner på klimaområdet – det må være klart for alle som har lest FNs siste klimarapport, legger hun til.

– Det viktigste er å fase ut fossilt brensel og få mer grønn energi på banen, og skape utbredt energieffektivisering i stor skala, og der forventer vi å se et stort dansk fingeravtrykk. Fra Dansk Industri sin side er jeg stolt over at mer enn 25 danske bedrifter kommer til Glasgow og står sammen under toppmøtet. Dette er et sterkt signal, sier Anne Højer Simonsen.

Danmark regnes som en av verdens ledende nasjoner når det gjelder grønn omstilling, og sammen med den danske delegasjonen av bedrifter vil Dansk Industri vise grønne løsninger som danske bedrifter står bak. For det er en sentral del av hvordan de globale klimautfordringene kan løses og håndteres, påpeker hun.

"Det danske næringslivet ønsker å redusere CO2-utslippene med 70 prosent og vil gjerne vise hvordan dette kan gjøres og delta i dialogen om hvordan vi kommer frem til et nullutslipp i 2050"

Anne Højer Simonsen, er leder av Dansk Industris klimapolitiske enhet

Klima, vekst, konkurranseevne og eksport er ikke motsetninger. De må være hverandres følgesvenner. Derfor er det fint å stille opp med regjeringen for å vise hvordan vi gjør det. Vi fra dansk side kan bidra og være med å skape muligheter. Dansk næringsliv ønsker å redusere CO2-utslippene med 70 prosent, og vil gjerne vise hvordan dette kan gjøres og være med i dialogen om hvordan vi kan komme frem til et nullutslipp i 2050, sier Anne Højer Simonsen og sier at næringslivet kan påvirke den globale grønne omstillingen ved grenseoverskridende samarbeid.

Mest av alt håper hun at klimatoppmøtet resulterer i en avtale om en internasjonal priskostnad på CO2-utslipp, og at prinsippene for beskatning av klimagassutslipp utvides internasjonalt. Og så er det behov for å lande de siste delene av Parisavtalen – inkludert hvordan selskaper rapporterer CO2-utslippene sine, så det blir likt for alle.

– Det som også er viktig å få ut av toppmøtet er noen ambisiøse mål fra de store utslippslandene. USA er tilbake i klimakampen, og vi ser et EU som viser stadig større lederskap. Det skulle vi veldig gjerne sett mer av, sier Anne Højer Simonsen.

Grunn til optimisme

Sebastian Mernild er også spent på hvilke kunngjøringer som kommer fra USA og EU og fra Kina. De tre partene står for til sammen for over 50 prosent av utslippene. Derfor blir det interessant å høre hvordan de vil oppnå nullutslipp i 2050, og hva som vil skje med den andre halvdelen av det globale CO2-regnskapet.

– Det er veldig vanskelig når så mange skal på banen samtidig, derfor behøver vi et felles veikart. Målet skal ikke settes så lavt at vi egentlig ikke oppnår noe, men heller ikke så høyt at ingen kan leve opp til det, sier han.

Dette er en internasjonal oppgave, og derfor skal så mange som mulig inngå i en forpliktende og ambisiøs avtale, understreker han og viser til at rundt 80 prosent av klodens befolkning kommer fra fremvoksende økonomier og speiler seg mot USA og Europa – som er blant de største CO2-synderne. Derfor er det fornuftig å få danske løsninger, som har en grønn profil, ut i verden, mener han.

– Det er eksportmuligheter og næringer hvor man kan presse på for å nå målet med disse avtalene, derfor er det viktig å ha en forståelse mellom næringsliv og politikere og stiftelser som gir midler til forskning. Industrien er viktig for å nå målene. Politikerne ser at etter hvert som nye metoder utvikles, gir det nye muligheter for vekst og eksport. Derfor handler det om å se hele prosessen fra forskning til produkt. Ellers blir det vanskelig å nå klimamålene, sier Sebastian Mernild.