Aktivt eierskap: Svenske Holmen i førersetet

Grønnere kan det nesten ikke bli. Nordeas ESG-analytiker Katarzyna Salacinska besøkte nylig et sagbruk, et vannkraftverk og en vindpark hos det svenske skog- og industrikonsernet Holmen. 

Men analytikeren hadde ikke dratt til Västerbotten Län ved Bottenviken bare for å la seg imponere. Hun ønsket også å snakke med ledelsen om hvordan Holmen kan gjøre enda mer for naturmangfoldet.

Katarzyna Salacinska ble sammen med representanter for andre investorer vist rundt på sagbruket i den lille byen Bygdsjilum ved Skellefteå. Her så hun hvordan Holmen produserer krysslimt tømmer av trær som det 400 år gamle selskapet feller i skogene på størrelse med nesten halve Belgia. Skogene i Midt- og Nord-Sverige binder enorme mengder CO2.

Holmen er et ledende selskap innenfor bærekraftig skogbruk og fornybar energi. Holmen skårer også høyest mulig på ESG-parametere, som måler et selskaps evne til å handle bærekraftig innenfor områdene Miljø, Sosial og Governance (miljø, sosiale forhold og eierstyring). Dette er en viktig grunn til at Holmen er å finne som betydlige  investeringer i aksjefondene Nordea Nordic Stars og Nordic Small Cap.

– Holmen får høyest karakter i våre analyser, hvor vi bl.a. ser på klima, biologisk mangfold, luft- og vannforurensning, ledelse og arbeidsforhold, inkludert ansattes helse og sikkerhet. Eksterne analyser rangerer også Holmen på topp, sier Katarzyna Salacinska i Nordeas Responsible Investment Team, og er ansvarlig for ESG-analyser av nordiske selskaper.

Hun forklarer at Holmens forretningsmodell utgjør en massiv forskjell for klimaet. Og den kan eksporteres til andre land med såkalte boreale skoger. Dette er skoger med hovedsakelig gran-, furu- og bjørketrær, og de finnes på den nordlige halvkule, nær polarområdene. De utgjør 29 prosent av verdens skogområder.

– Vi har lært mye om bærekraftig skogbruk av Holmen, og den kunnskapen kan vi videreformidle til bedrifter i andre land. Holmen bruker all veden, og de planter flere trær enn de hogger ned, så skogene tar opp mer og mer CO2, sier Katarzyna Salacinska.

Hun forklarer at store stammer utgjør nesten halvparten av tømmeret, og av dem produserer Holmen byggematerialer til hus. De smale delene av trærne og uttynnede småtrær omdannes sammen med kuttet ved til flis, som Holmen lager papp og papir av. Rester som greiner, topper, bark og sagflis brukes til biodrivstoff.

Holmen regner selv med at aktivitetene bidrar positivt til klimaregnskapet med 7 millioner tonn CO2. Det tilsvarer 15 prosent av alle Sveriges utslipp. Størstedelen av dette er imidlertid såkalt substitusjon, fordi tre som byggemateriale kan erstatte f.eks. betong og murstein, som koster mye mer CO2 å produsere.

Billig strøm fra vann og vind

Kraft fra vannkraft og vindturbiner er en del av det positive CO2-regnskapet, forklarer Katarzyna Salacinska.

18 mindre vannkraftverk gir stabil, fornybar energi til sagbruk og papirfabrikker. Men Holmen har også skapt et nytt forretningsben med vindparker. Den første, Blåbergsliden i nordlige Västerbotten, skal produsere 400 gigawattimer med strøm per år. Den vil Holmen ta i bruk alt i år, men selskapet har også kjøpt en mindre vindpark. Holmen søker også om å bygge flere. På denne måten kan Holmen også levere strøm til strømnettet.

– Plassering av vindmøller på land er ofte et problem for energiselskapene, men det er lettere når man eier store landområder. Det har imidlertid også vært protester fra innbyggere i Skellefteå. Det er et uunngåelig dilemma, sier Katarzyna Salacinska.

Motstridende hensyn i forhold til biologisk mangfold vs klima

Nordeas team for ansvarlige investeringer har startet et såkalt engasjement med Holmen, selv om selskapet skårer høyt på ESG-parameterne. Et av målene til teamet er å presse selskapet i en enda  mer bærekraftig retning, og derfor går teamet i dialog med ledelsen på Holmen.

Hensynet til biologisk mangfold er spesielt viktig når det gjelder skog. Men biologisk mangfold kan noen ganger trumfe klimahensyn.

– Det gir god mening å felle trær når de har nådd sin maksimale størrelse, for da tar de nesten ikke opp mer CO2. Men på den annen side er eldre trær ofte hjem for mange flere arter enn helt unge trær, sier analytikeren og forklarer at det ikke alltid gagner dyre- og plantelivet å plante flere trær enn de som er felt.

– Unge trær binder mer CO2 enn voksne trær. Men det kan få negative konsekvenser for enkelte arter, sopp og bærplanter når trærne står veldig tett, sier Katarzyna Salacinska.

Hun har jevnlig kontakt med ledelsen og snakker også med Holmens eksperter på bærekraft og skogbruk. Hun har fått et grundig inntrykk av Holmens måte å forvalte skogene på.

– Vi snakker om forholdet mellom arealene de hogger ned, og områdene de setter av, av hensyn til dyrelivet og naturmangfoldet. Mange arter lever i døde trær. Vi snakker også om å plante ulike typer trær og hjelpe arter ved å plante spesielle trær. Vi vil gjerne at Holmen setter tydeligere mål for områdene de setter av, på samme måte som de kan kommunisere mer om sine krav til leverandørene.

Holmen støtter omstillingen til bærekraftig bygging

Porteføljeforvalter Mats Andersson forklarer at Holmen har sin naturlige plass i aksjefondene Nordea Nordic Small Cap og Nordea Nordic Stars fordi selskapet underbygger den pågående omstillingen mot mer bærekraftige byggematerialer.

– Forretningsstrategien deres passer med flere megatrender rundt bærekraft, bl.a. om overgangen fra CO2-tunge materialer som sement, stål og plast, til tre og papir. Og derfor verdsetter bankene skogen høyere nå, akkurat som markedet har fått øynene opp for å investere i skogbruk. For skog er helt sentralt når det gjelder å binde CO2, sier Mats Andersson.

Stabil produksjon av billig, fornybar energi gir Holmen et konkurransefortrinn, som Russlands invasjon har forsterket ytterligere.

– Energiprisene stiger voldsomt, men det går ikke ut over Holmen, som har egen billig energi. Prisene på ved stiger også fordi Russland ikke lenger kan levere ved, på grunn av sanksjonene. Det gir Holmen en dobbel fordel, sier Mats Andersson og forklarer at aksjekursen har steget det siste året.

– Vi investerte i Holmen tilbake i 2014, og den gang lå aksjekursen på 100-150 kroner, men vi var nok også litt tidlig ute. Det siste året har kursen vært rundt 450 kroner. Selskapet presterer veldig bra, noe som vises i aksjekursen, sier Mats Andersson.

Han forklarer at Holmens egne energiproduksjon ikke gjør selskapet usårbart.

– Papirprisene er sykliske og svinger en del, og de siste årene har vært tøffe for bransjen. Likevel har jeg tro på at Holmen vil være på en god plass de neste fem årene. Verdivurderingen av skog øker, prisene på ved stiger, og Holmen utvider tilgangen på billig energi. Forretningsmodellen spiller godt inn i overgangen fra ikke-organiske til organiske byggematerialer, sier Mats Andersson.

Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.