– Det er et race som handler om å gjøre avfall til ressurser, men det er ikke bare et nasjonalt problem. Det er en global utfordring.
Det sier Tore Totland, som i 2017 var med på å stifte Carrot, et selskap som opprinnelig springer ut fra et innovasjonsprosjekt i Bergens interkommunale renovasjonsselskap (BIR).
Betaler for faktisk avfall
Da BIR, en stor kunde hos Nordea, for noen år tilbake kikket inn i spåkula, skjønte de at de måtte ta utfordringene knyttet til bærekraft på alvor.
Det ble, med hjelp og rådgivning fra banken, utgangspunktet for oppstarten til Carrot. Siden den gang har selskapet kommet langt, og nå skalerer startupen opp det kommersielle maskineriet.
– Tidligere var det først etter at vi åpnet avfallsposene at vi begynte å se hva vi kunne redde, men det er egentlig altfor sent. Vi sporer avfallet der det oppstår, om det er på kjøkkenbenken, et næringsbygg eller et kjøpesenter der du nyter en is. Det gir en mye større grad av kontroll og sørger for at vi kan sette inn effektive tiltak umiddelbart, sier Totland.
Da BIR innførte Carrots løsning i Bergen, kom de i gang med en «pay-as-you-throw»-løsning. På denne måten klarte byen å redusere restavfallet med ni prosent. Samtidig så de at sorteringsgraden økte betraktelig.
– I Bergen betaler man nå for hvor mye avfall man faktisk genererer, akkurat som en strømregning, og det, i tillegg til at folk virkelig ønsker å bidra til et bedre miljø, gjør at vi ser en endring, sier Totland.
Vi leverer løsninger til avfallsselskaper, kjøpesentre, næringseiendom og borettslag som ønsker å håndtere avfall på en bærekraftig og lønnsom måte. Carrot bruker teknologi til å koble avfallsenheter opp med brukerne, slik at man kan samle data om hvem som kaster hvor mye av ulike avfallstyper.
Les mer på Carrots hjemmesider her
På bakgrunn av innsikten kan man lage avgiftsmodeller som gjør det mulig å belønne god sortering. Ikke nok med det: sorterte materialer kan finne veien inn i nye, sirkulære verdikjeder.
Avfall kan være ressurs
Ikke nok med at Carrot ønsker å se på hvordan man kan sortere avfallet sitt best mulig, de utfordrer også måten man ser på avfall. Totland trekker frem kaffegrut som en verdifull ressurs dersom det sorteres tidlig nok, men det krever av man informerer og legger til rette for brukerne.
– Vi gikk inn på et kjøpesenter og så med en gang at vi klarte å styre brukeradferden. På tre måneder fant vi ett tonn med kaffegrut, og dette er et eksempel på en ressurs som ikke burde bli avfall, sier Totland, og fortsetter:
– Produsenter av for eksempel østerssopp bruker kaffegrut til dyrking. Her kan vi gjøre kostnader knyttet til avfall om til inntekt, noe som potensielt kan ha en enorm effekt for miljøet. Vi ønsker å legge til rette for selskaper som ønsker å utnytte slike ressurser.
Kobler gründere med investorer
For å komme dit de er i dag, har startupen fått omfattende hjelp av Nordea. Banken var avgjørende for å matche gründerne i Carrot med vekstfondet Norselab, der blant andre eks-alpinist Aksel Lund Svindal er med.
–Nordea har gjort en jobb jeg ikke har sett før. De har virkelig satt seg inn i tingene på bakkenivå, og det er veldig positivt. Vi er ikke vant til å få bankfinansiering med en tech-startup, sier Investeringssjef i Norselab, Yngve Tvedt.
– Når vi jobber med startups, bruker vi kunnskapen vår og kontaktnettet vårt til å matche startupene med riktige investorer. Vi åpner dørene inn dit, noe som kan være vanskelig for en startup, sier Joakim Hines Brendahl, kundeansvarlig i Nordea Startup & Growth.
Bredahl omtaler sin avdeling som en «spydspissavdeling», og sier at de plukker selskaper basert på vekstutsiktene til selskapet, mulighetene til å oppskalere, men også ut fra et bærekraftsperspektiv.
– Carrot er et veldig godt eksempel. Bergens interkommunale renovasjonsselskap så at det kom til å komme krav til bærekraft som de måtte imøtekomme. Det tok tak i utfordringen, investerte i egen teknologi og andre oppstartsselskaper, og det har nå vist seg å bli en verdifull mulighet, sier Bredahl.
Thina Saltvedt, sjefanalytiker for Sustainable Finance i Nordea, er full av lovord om Carrot, og også klar på at banknæringen har en stor rolle når det kommer til å skape en mer bærekraftig fremtid.
Kapital er nøkkelen til det grønne skiftet, og entreprenører er hjørnesteinen i mye av samfunnets fremgang. Å hjelpe gründere til å bygge en bærekraftig virksomhet er en av de beste måtene bankene engasjerer seg i samfunnet på, sier hun.
Tikket av alle bokser
Nordeas fasilitering førte frem for Carrot: I februar 2021 la Norselab 30 millioner kroner på bordet og sikret seg i underkant av 30 prosent av aksjene i oppstartsbedriften.
– Vi investerer i vekstselskaper med et klart og tydelig positivt bidrag for mennesker og kloden. Går vi et hakk dypere, er vi glad i selskaper som digitaliserer produkter og tjenester i lavdigitaliserte bransjer. Carrot tikket av absolutt alle boksene, sier Norselabs Yngve Tvedt.
Han er klar på at problemstillingen Carrot tar for seg, er global, og de har ingen planer om å begrense seg til Norge.
– Nå har vi fullt fokus på å komme i posisjon i de store norske byene. Vi er nå i flere spennende byer i Norge og jobber oss inn i nye områder løpende. Det er stor vilje til endring i bransjen og stort behov for innsikt og data . I tillegg skal vi rulle ut løsningen vår på alle Olav Thon-eide kjøpesentre i Norge, sier Carrot-gründer Tore Totland, og legger til:
– Det virkelig interessante, er at problemstillingene vi løser i Norge, er mye større internasjonalt. Vi er allerede i gang med utrulling i de andre nordiske landene og har økende etterspørsel fra selskaper i andre land.
Denne artikkelen er Produsert i samarbeid med Schibsted Partnerstudio
Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.
