Selv om de nordiske landene bare står for rundt 0,3 prosent av verdens befolkning og omtrent én prosent av det globale BNP, har regionen skapt overraskende mange selskaper som er globale markedsledere.
Selskaper som Atlas Copco, Sandvik, Mowi, Nokia, Kone, Coloplast og Novo Nordisk dominerer hver sin nisje globalt. Fra lakseoppdrett til rulletrapper, heiser og fedmemedisin.
Og dette er ikke tilfeldig...
– Fordi de nordiske markedene er relativt små, må selskapene ekspandere internasjonalt tidlig. Vekstmulighetene ligger rett og slett utenfor hjemmemarkedet, forklarer Niklas Kristoffersson, som sammen med blant andre sin kollega Carl Mattiasson forvalter de nordiske aksjefondene hos Nordea Asset Management.
Dette betyr at nordiske selskaper er svært eksponert for global vekst – samtidig som de har utviklet høy effektivitet i produksjon og drift gjennom internasjonal konkurranse.
Innovasjonskultur og aktivt eierskap
En annen forklaring på regionens suksess er den nordiske bedriftskulturen.
Nordiske selskaper kjennetegnes ofte av flatere organisasjoner, høy medarbeiderinvolvering og desentraliserte beslutningsprosesser. Dette skaper et miljø der innovasjon kan blomstre og der bedrifter raskt kan tilpasse seg nye teknologier og markedsendringer.
- Kombinert med høyt utdanningsnivå og sterke tradisjoner for forskning og utvikling har dette gjort Norden til et godt miljø for teknologisk innovasjon, forklarer Niklas Kristoffersson.
En tredje styrke er måten selskaper vanligvis eies på.
I motsetning til mange angloamerikanske selskaper, hvor eierskapet ofte er spredt, kontrolleres nordiske selskaper ofte av stiftelser, familier eller staten. Dette resulterer i mer engasjerte eiere med et langsiktig perspektiv.
– En aktiv eier som tenker langsiktig er svært viktig. Dette sikrer både god generasjonsplanlegging og tilgang til kapital når selskaper ønsker å ekspandere internasjonalt eller gjøre oppkjøp, sier Carl Mattiasson, som forklarer at eiermodellen også gjør det enklere å gjennomføre strategiske beslutninger som salg, oppkjøp eller lignende.
– Alt i alt er disse strukturelle styrkene en betydelig forklaring på det som kan kalles det nordiske fortrinnet, sier han.
Vi prøver å identifisere selskaper som indirekte vil dra nytte av store strukturelle trender, men hvor potensialet ennå ikke er fullt ut reflektert i aksjekursen.
Historisk god avkastning
De strukturelle styrkene har også vært synlige i avkastningen. Siden 1999 har nordiske aksjer levert en gjennomsnittlig årlig avkastning rundt tre prosentpoeng høyere enn det bredere europeiske aksjemarkedet. En viktig forklaring er selskapenes evne til å generere høy avkastning på investert kapital.
– Avkastning på investert kapital er en av de viktigste indikatorene når det gjelder å finne de virkelige vinnerne. Den viser hvor effektivt selskapet, med ledelsen i spissen, klarer å skape verdi på kapitalen de har tilgjengelig, sier Niklas Kristoffersson.
Samtidig har regionen produsert et stort antall såkalte «multibaggers», som er aksjer som øker investeringsverdien flere ganger. Dette er vanligvis vekstselskaper, ofte små eller mellomstore selskaper i sektorer som teknologi eller helsevesen.
– Og det er mange av dem i Norden, sier han.
Så langt, så bra. Men hvorfor skulle de sterke egenskapene gjøre de nordiske landene attraktive for investorer akkurat nå?
– Etter to år med relativ lav avkastning handles nordiske aksjer nå til mer attraktive verdsettelser sammenlignet med resten av Europa. Samtidig står flere nordiske selskaper i et krysningspunkt mellom noen av de største globale strukturtrendene, som AI og energieffektivitet, sier Carl Mattiasson.
Hvorfor investere i Norden nå?
- AI-infrastruktur: Selskaper som ABB og Alfa Laval leverer teknologi som er avgjørende for utvidelsen av AI-infrastruktur. Alfa Lavals løsninger for energieffektiv kjøling og varmegjenvinning er for eksempel sentrale for datasentre, mens ABB leverer elektrifiseringsløsninger for det økende energibehovet.
- Helseinnovasjon: Den globale suksessen til nye behandlinger for fedme og diabetes fra blant annet Novo Nordisk skaper muligheter i hele verdikjeden rundt helse og ernæring. For eksempel jobber bioteknologiselskapet Novonesis – tidligere Novozymes og Chr. Hansen – med enzymer og biologiske løsninger som kan være til nytte når folk spiser mindre, men sunnere mat, som proteinrike meieriprodukter.
- AI i finanssektoren: Nordiske banker og forsikringsselskaper er også i en sterk posisjon til å utnytte kunstig intelligens til effektivitetsforbedring, risikostyring og kundeservice – takket være blant annet en digitalt moden befolkning.
- Energieffektivitet: Høye energi- og råvarepriser øker etterspørselen etter teknologi som reduserer energiforbruk og driftskostnader. Her er selskaper som Atlas Copco og Alfa Laval i forkant med teknologier som hjelper bedrifter med å redusere energiforbruk og kostnader.
Aktiv forvaltning kan være en fordel
Ifølge Carl Mattiasson kan en aktiv tilnærming til aksjemarkedet være spesielt relevant i Norden, fordi mange av mulighetene ligger i mindre selskaper eller i enkelte selskaper innenfor de store trendene.
– Blant annet prøver vi å identifisere selskaper som indirekte vil dra nytte av store strukturelle trender, men hvor potensialet ennå ikke er fullt ut reflektert i aksjekursen, sier han.
Samtidig kan en bred nordisk portefølje gi bedre sektordiversifisering.
– Hvis du kjøper et norsk indeksfond, vil du vanligvis være mye eksponert mot finans og sjømat. I et nordisk fond får du en mye bredere sektorsammensetning, noe som noen ganger kan være en fordel og gir viktig risikodiversifisering, fortsetter han.
Nordiske aksjer kombinerer derfor globale markedsledere, innovasjonskraft og sterk selskapsstyring; faktorer som historisk sett har skapt høy avkastning og mange vellykkede veksthistorier.
– Med mer attraktive verdsettelser og en sentral rolle i megatrender som AI, helseinnovasjon og energieffektivitet, kan regionen derfor igjen bli et av de mest interessante aksjemarkedene for investorer. Så fremover kan de nordiske aksjemarkedene godt vise seg å være morgendagens vinnere, avslutter han.
Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
