Koronakrisen skremte finansmarkedene. Selv om pandemien i seg selv ikke var en finanskrise, var markedene i 2020 sterkt preget av usikkerheten om omfanget, og konsekvensene av pandemien. I år har aksjemarkedet så langt blitt negativt påvirket av den russiske invasjonen av Ukraina og voldsomme inflasjonshopp. Store kurssvingninger I finansmarkedene kommer og går. Flere økonomer sier faktisk at det er en forventning om en krise omtrent hvert tiende år.
Børskrakket i 1929 – og påfølgende resesjon
Den mest kjente krisen er trolig børskrakket på Wall Street i 1929, som ble fulgt av en langvarig resesjon gjennom 1930-tallet. Aksjekursene hadde steget gjennom «det lykkelige 1920-tallet», som var preget av økonomisk vekst og optimisme etter slutten av første verdenskrig i 1918.
I oktober 1929 begynte de første nedgangene i aksjemarkedene, ikke minst på Black Monday (28. oktober) og dagen etter, da børsene falt med henholdsvis 13 og 12 prosent. I de påfølgende tre årene falt det amerikanske aksjemarkedet med rundt 89 prosent og arbeidsledigheten nådde 25 prosent i 1933. Trenden ble først reelt snudd i 1933, da president Franklin D. Roosevelt introduserte det økonomiske og sosiale reformprogrammet «The New Deal». Det har siden vært diskutert om «New Deal» egentlig var det som snudde krisen, eller om programmet ble startet akkurat da krisen var i ferd med å snu uansett.
Som i dag, hadde USA stor betydning for verdensøkonomien. Samtidig med krakket, trakk USA investeringene sine ut av Europa. Dette rammet spesielt Tyskland, som ikke hadde hatt gleden av oppturen i tjueårene, men som fortsatt var svekket på grunn av første verdenskrig.
En ny verdenskrig og frykt for enda en depresjon
Den neste krisen vi opplevde i de globale aksjemarkedene var under andre verdenskrig og i etterkrigstiden. I USA innførte president Roosevelt ulike programmer for å få landet ut av resesjonen etter krakket i 1929. Det var lenge vellykket, men i 1937 begynte aksjekursene å falle igjen da verden fryktet at en krig var på vei. I september 1939 invaderte tyskerne Polen og andre verdenskrig begynte.
Etterkrigstiden var preget av frykt for at lavkonjunkturen fra 1930-tallet skulle komme tilbake. I USA steg imidlertid inntjeningen til rekordnivåer, men dette slo egentlig ikke ut i aksjekurser, da frykten for en resesjon la en demper på prisutviklingen. Først rundt 1950 begynte aksjekursene å stige igjen.
Den kalde krigen rammer aksjemarkedet
Aksjemarkedet fortsatte å stige frem til 1961, da den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen sto på som verst. På slutten av 1961 begynte aksjemarkedene å falle, og dette fortsatte utover i 1962. Det har aldri helt blitt avklart hva som forårsaket dette fallet. Politisk var det en tid med mange spenninger. Den kalde krigen nådde sitt klimaks i oktober 1962, da et amerikansk fly ble skutt ned over Sovjetunionen, og frykten for krig var stor.
Selv om krisen var alvorlig, var den også kortvarig. Allerede på slutten av 1963 var kursene tilbake på normale nivåer. Krisen ble oppkalt etter John F. Kennedy, som ble president i januar 1961: «The Kennedy Slide of 1962».
Vietnam og Watergate skaper bekymringer
I forbindelse med den kalde krigen hadde USA forsert sin politikk mot Sovjetunionens allierte, og USA ga derfor sin fulle støtte til Sør-Vietnam, som siden 1955 hadde vært i krig mot det kommunistiske Nord-Vietnam. I 1965 sendte USA soldater til Vietnam, men etter voldelige rapporter fra krigen på TV snudde befolkningen seg mot krigen, og i 1967 demonstrerte omtrent 35 000 amerikanere mot Vietnamkrigen utenfor Pentagon. Amerikanske styrker ble trukket tilbake i 1973 og krigen ble avsluttet i 1975. Det amerikanske aksjemarkedet ble i denne perioden påvirket av høy inflasjon, høyere renter og bekymringer rundt Vietnamkrigen. Nedgangen ble videre forsterket av Watergate skandalen. Et innbrudd i det demokratiske partiets hovedkvarter (i Watergate-bygningen) avslørte bestikkelser, hemmelig avlytting og politisk sabotasje i regjeringen. Avsløringen førte til at president Richard Nixon trakk seg i august 1974.
Det første globale krakket kom i 1987
Fra slutten av 1970-tallet opplevde aksjemarkedet og den amerikanske økonomien en aksjeboom. Krakket i 1987 kom derfor uventet og dramatisk. Mandag 19. oktober startet nedgangen i Asia, fulgt av Europa, og kulminerte til slutt i USA, og et krasj ble en realitet.
Det har siden vært mye spekulasjoner om hva som forårsaket krakket. Mange faktorer spilte inn; bruk av nye avanserte investeringsprodukter som futures, internasjonale oljediskusjoner og forsøk på å manipulere valutakurser og renter. Men én ting fikk man bekreftet - at globale finansmarkeder for første gang opplevde hvor sammenkoblet den var.
Hendelsene i oktober 1987 ble sammenlignet med 1929, noe som førte til at mange igjen fryktet en resesjon. Men frykten var ubegrunnet. I løpet av svært kort tid nådde Dow Jones-indeksen normale nivåer igjen. Til tross for at kursfallet 19. oktober var det største enkeltdagsfallet noensinne, avsluttet børsen i 1987 med en positiv avkastning på 2,26 prosent. Fra 1989 gikk børsene opp. Flere økonomer har pekt på at sentralbankene spilte en avgjørende rolle for å unngå resesjon i denne perioden. Spesielt har sjefen for den amerikanske sentralbanken, Alan Greenspan, blitt trukket frem, da han raskt og effektivt sørget for likviditet i markedet. Imidlertid har han også siden blitt kritisert for ikke å la markedene falle til sine naturlige nivåer.
Da IT-bobla sprakk
Opp gjennom 1990-tallet fortsatte aksjemarkedene oppgangen. På slutten av tiåret tok internett virkelig fart, og skapte en helt ny type selskaper – de såkalte dotcom-selskapene. Flere av disse nye teknologiselskapene gikk på børs og opplevde generelt stor suksess. Aksjekursene steg derfor kraftig, selskapene ble verdsatt svært høyt, og Dow Jones nådde toppen i 2000. Men i midten av 2001 sprakk boblen, og mange investorer solgte seg ut av aksjene sine, med store kursfall som resultat .
Fakta: Bobler i finansmarkedene
En boble oppstår når prisen på en finansiell eiendel eller vare stiger til nivåer godt over historiske normer, eiendelens egenverdi, eller begge deler, hvoretter prisene faller kraftig. IT-boblen i 2000-2001 regnes som en boble, ettersom prisene til de såkalte dotcom-selskapene hadde steget til langt over deres faktiske verdi, for deretter å falle dramatisk.
Den første kjente boblen er den nederlandske tulipanboblen fra 1630-tallet. Den nye blomsten, tulipanen, kom til Europa på 1550-tallet og ble et statussymbol. En økonomisk oppgang på 1600-tallet ga middelklassen penger til å kjøpe den fine blomsten og etterspørselen økte. Dette innebar en kraftig prisstigning mellom november 1636 og februar 1637, da de sjeldne tulipanløkene ble solgt for tilsvarende seks ganger gjennomsnittsmenneskets årsinntekt. Tulipanløk-prisene falt 99 % i mai 1637.
Finanskrisen
Litt senere på 2000 tallet lånte mange amerikanske huseiere penger via de såkalte subprime-lånene. Etter en rekke renteøkninger og fallende boligpriser i 2005-2006 var det mange som ikke kunne betale avdragene sine, og dette gikk ut over bankene, som ble investert i eiendeler knyttet til boligmarkedet og til subprime-lånene. 7. september 2008 overtok den amerikanske staten to boliglånsinstitusjoner Fannie Mae og Freddie Mac.15. september 2008 gikk den fjerde største amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers konkurs og 16. september ble verdens største forsikringskonsern AIG overtatt av den amerikanske staten. Finanskrisen var i gang, bankene var under press og investorer ønsket å kvitte seg med aksjene sine, noe som førte til voldsomme kursfall.
Korona-krisen
I mars 2020 lærte hele verden seg et nytt ord; COVID-19. Epidemien, som startet i Kina, ble rapportert til Verdens helseorganisasjon WHO i desember 2019. 11. mars erklærte WHO COVID-19 som en pandemi, og mange land stengte ned for å beskytte innbyggerne. Aksjemarkedet reagerte voldsomt på pandemien, og Dow Jones begynte sin nedgang allerede 19. februar 2020. Dow Jones falt med 36 % frem til 23. mars, da indeksen nådde sitt laveste punkt. Dow Jones steg deretter med 87 % fra 23. mars til 1. april 2022.
Invasjon og inflasjon 2022 – 202?
Vi hadde knapt kommet oss helt etter covid-19-pandemien før inflasjonsspøkelset dukket opp med påfølgende renteøkninger og store kursfall for IT- og vekstaksjer, spesielt i USA. I løpet av de første 4 månedene av 2022 tapte den IT-tunge NASDAQ-indeksen en fjerdedel av verdien i lokal valuta. Inflasjonsspøkelset begynte å merkes under covid-19-pandemien, da flere av de store havne- og trafikknutepunktene i blant annet Kina og USA var stengt i perioder. Dette skapte store logistikkproblemer og medfølgende prisøkninger, spesielt innen transport- og energisektoren. Økningen i inflasjonen gjorde at den amerikanske sentralbanken (FED) og mange andre sentralbanker ble tvunget til å heve renten flere ganger i løpet av 2022.
Russlands invasjon av Ukraina forverret inflasjonen ytterligere, ettersom både Ukraina og Russland er store korn- og soyaprodusenter. Invasjonen førte også til store økninger i prisene på olje og gass.
Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
