Det amerikanske rom- og teknologiselskapet SpaceX, grunnlagt av Elon Musk i 2002, har som overordnet mål å muliggjøre liv flere steder enn på jorden. Selskapet har blitt kjent for gjenbrukbare raketter i Falcon-serien, som har redusert oppskytningskostnadene betydelig, satellittinternettjenesten Starlink med millioner av brukere globalt, samt utviklingen av Starship – en rakett som på sikt skal kunne transportere mennesker til både månen og Mars.
Kombinasjonen av teknologiske gjennombrudd og Musks visjonære lederskap har bidratt til å gjøre selskapet unikt i sin sektor.
En børsnotering utenom det vanlige
SpaceX‑IPOen skiller seg ut på flere måter. Ifølge opplysninger Reuters har fått tilgang til, er Elon Musks kompensasjonspakke delvis knyttet til selskapets Mars-ambisjoner, snarere enn tradisjonelle finansielle mål. Dersom selskapet når svært høye verdsettelsesnivåer og samtidig bidrar til permanent bosetting på Mars, kan Musk bli tildelt et stort antall stemmerettssterke aksjer. Slike insentivprogrammer, som også omfatter ideer om fremtidige datasentre i verdensrommet for AI‑beregninger, er uvanlige og forsterker bildet av et selskap der visjonen veier tungt i investeringscaset.
Også prisingen i forkant av noteringen – der aksjekursen allerede var satt på et høyt nivå – understreker den eksepsjonelle karakteren. Samtidig innebærer indeksregler at det ikke er hele selskapets verdi som påvirker markedet direkte, men kun den delen av aksjene som omsettes fritt og er i fri flyt (free float) og dermed inkluderes i indekser.
Hva skjer i passivt forvaltede fond?
En børsnotering innebærer altså at selskapet etter hvert blir inkludert i indekser. Et nytt børsnotert selskap blir ikke inkludert i en indeks umiddelbart, men først på et senere tidspunkt når indeksleverandører vurderer at selskapet oppfyller kriteriene for inkludering. For passivt forvaltede fond, som følger en indeks der det nye børsnoterte selskapet er inkludert, innebærer dette vanligvis også at selskapet tas inn i fondets portefølje.
Det finnes imidlertid viktige unntak. Enkelte passivt forvaltede fond ekskluderer de minste selskapene, mens andre med særskilte bærekraftskrav kan velge bort selskaper som ikke oppfyller kriterier for for eksempel miljø, sosialt ansvar eller selskapsstyring. Derfor er det ikke gitt at alle passive fond vil investere i SpaceX, til tross for selskapets størrelse og markedsinteresse.
Når store selskaper inkluderes i indekser, kan det føre til betydelige kjøpsstrømmer inn i den aktuelle aksjen fra passive fond. Siden mange fond må kjøpe aksjen samtidig, kan etterspørselen presse opp prisen, særlig dersom tilbudet av aksjen er begrenset. Samtidig skjer inkludering i ulike indekser på forskjellige tidspunkter, noe som demper effekten noe.
Likviditet er en annen faktor. Hvis kun en mindre del av aksjene er tilgjengelig for handel, kan det være vanskelig for fond å bygge opp posisjoner effektivt. I tillegg får nye megaselskaper ofte raskt en relativt høy vekt i indekser, noe som øker konsentrasjonsrisikoen og gjør fondene mer avhengige av et fåtall aksjer. I forbindelse med slike omallokeringer oppstår det også økte transaksjons- og administrative kostnader.
Til tross for dette anses den direkte effekten på brede globale indeksfond som begrenset ved den historisk store børsnoteringen av SpaceX, siden selv store selskaper i utgangspunktet utgjør en relativt liten andel av globale indekser. For fond med fokus på det amerikanske markedet kan påvirkningen bli noe større, men fortsatt i begrenset omfang.
Innovasjon møter ESG-kritikk
Parallelt med investeringsinteressen er SpaceX også et selskap som vekker ESG-debatt (ESG står for spørsmål knyttet til miljø, sosialt ansvar og selskapsstyring). Miljømessig trekkes de gjenbrukbare rakettene ofte frem som et teknologisk gjennombrudd som reduserer avfall fra romoppskytninger. Samtidig har The New York Times rapportert om bekymringer knyttet til utslipp og påvirkning på økosystemene ved oppskytningsbaser.
Fra et sosialt perspektiv har det underliggende selskapet Starlink hatt tydelige positive effekter ved å muliggjøre internettforbindelse i avsidesliggende områder og i krisesituasjoner, noe blant annet BBC News har trukket frem. Samtidig har vi sett gjentatte rapporter om bekymringer knyttet til arbeidsmiljø og bedriftskultur, samt uro for den innflytelsen et privat selskap kan få over kritisk infrastruktur.
Ytterligere kritikk gjelder styrings- og kontrollspørsmål knyttet til AI-verktøy på enkelte av de sosiale plattformene som inngår i selskapsgruppen. Det inkludert mangler i innholdsmoderering og tilfeller der chatboten Grok som er en AI-assistent i gruppen har generert dypt upassende eller skadelig materiale.
Selskapsstyring fremstår ofte som den mest utfordrende delen av SpaceXs ESG-profil. Som privat selskap har transparensen vært begrenset, og beslutningstakingen er sterkt konsentrert rundt Elon Musk – noe blant andre New Yorks finanskontroller Mark Levine har kritisert.
Samlet sett belyser disse forholdene ESG-relaterte risikoer knyttet til styring, innholdsmoderering og samfunnspåvirkning i Musks lederskap. Det gjenstår å se om selskapets børsnotering kan legge press på selskapet for å øke transparensen og avklare spørsmålene rundt kvaliteten på selskapsstyringen.
En ny era med megabørsnoteringar
SpaceXs notering skjer i en bredere sammenheng der flere store teknologiselskaper forventes å gå på børs i samme periode, blant annet OpenAI og Anthropic. Samlet sett anses disse børsintroduksjonene som en av de mest betydningsfulle periodene for kapitalmarkedene de siste årene.
For investorer innebærer dette både nye muligheter og nye risikoer. Muligheten til å investere i raskt voksende og innovative selskaper må veies opp mot utfordringer knyttet til verdsettelse, bærekraft og markedsdynamikk. For passive fond blir spørsmålet særlig interessant: i hvilken grad skal de speile markedet – og når bør bærekraftskrav veie tyngre enn indeksnærhet?
Slik påvirkes du som sparer i Nordeas fond
Det er vanskelig å fullt ut forutsi hvordan fondssparere i Nordeas fond vil bli påvirket av de store børsnoteringene. Det vi vet, er at dersom SpaceX, eller et av de andre kommende børsnoterte selskapene, tas inn i en indeks som et av våre passivt forvaltede fond følger, vil selskapet – forutsatt at det oppfyller våre bærekraftskrav – også inngå i fondet.
For aktivt forvaltede fond gjelder det, som for øvrige selskaper, at forvalteren kan velge å investere i selskapet dersom det vurderes å ha riktig potensial og passer fondets investeringsprofil og bærekraftskriterier.
SpaceX vil ikke inngå i investeringsuniverset for Nordeas fond som er klassifisert etter SFDR artikkel 8 eller 9, ettersom graden av kontrovers og selskapsstyringsrelaterte utfordringer vurderes som for høy for fond som markedsføres med fokus på miljømessige og/eller sosiale egenskaper.
Selskapet kan derimot inngå i fond klassifisert etter SFDR artikkel 6, særlig i passivt forvaltede fond eller andre fond som søker å ha et begrenset avvik fra sine referanseindekser.
Beslutninger om å investere i et fond må gjøres på grunnlag av gjeldende prospekt og nøkkelinformasjonsdokument. Prospektet, nøkkelinformasjonsdokument, års- og halvårsrapportene samt informasjon om fondenes bærekraftsrelaterte aspekter er tilgjengelige på vår nettside. Alle investeringer innebærer risiko; tap kan oppstå. Du kan lese mer om risikoene forbundet med disse fondene i prospektet og det relevante nøkkelinformasjonsdokument. Investeringene som markedsføres gjelder andeler i et fond, ikke de individuelle eiendelene (som aksjer i et selskap) som fondet eier. Fondsforvaltningsselskapet kan bestemme seg for å avslutte markedsføringsaktiviteter av sine fond i ethvert EU-land hvor det for øyeblikket er tilgjengelig, i samsvar med gjeldende EU-regler. Før du foretar en investering, bør du konsultere profesjonelle rådgivere og vurdere investeringens egnethet.
