Milliarder strømmer til fond som investerer i Europas uavhengighet.

Europas sårbarhet er verdt å investere i.

Det budskapet har truffet godt hos investorene, som har investert over ni milliarder kroner til fondet, Nordea Empower Europe, som ble lansert for bare ett år siden. – Strategien var – den gang som nå – å forsøke å fange opp de investeringsmulighetene som oppstår i kjølvannet av omstillingen som skjer etter hvert som Europa beveger seg mot større selvbestemmelse innen viktige deler av samfunnet vårt, som forsvar, produksjon og energiforsyning, forteller René Møller Petersen, som er porteføljeforvalter for fondet Nordea  Empower Europe. 

Fondet er ikke bare et investeringsfond, men også et bilde på Europas oppvåkning. – For ti år siden var den rådende verdensoppfatningen at vi var på vei mot én global verden med et felles verdisett, hvor vekst i middelklassen ville bety at alle fikk det bedre. Den tankegangen er død i dag, hvor vi har innsett at Europa må utvikle sin egen identitet og styrke i en verden som er så fragmentert at den etter hvert minner om Game of Thrones, konstaterer René Møller Petersen.

Han viser til de fire blokkene vi ser nå: Russland, har en agenda om å vinne territorium. Kina, ønsker å være verdensledende innen industrivarer. USA er det for tiden vanskelig å si noe sikkert om, men som i hvert fall ikke lenger er vår storebror, og som i stor grad bruker sine ressurser på Stillehavsproblematikken. Og til slutt står Europa midt i det hele, nesten som et urfolk som har levd et godt liv på sletten, men som nå er truet på alle områder. 

Et nytt, sterkt Europa er nødvendig hvis vi vil bevare velferdsstaten, levestandarden og verdiene våre. Bare i løpet av det siste året har Danmark blitt utsatt for press knyttet til Grønland fra USA. Spania har vært i kraftige konflikter med Trump når det gjelder toll. Og sammen med energikrisen 2.0, spesielt når det gjelder Hormuzstredet, viser hendelsene det siste året hvordan europeisk motstandsdyktighet innen forsvar, produksjon og energiforsyning bare har blitt enda mer presserende. Og dermed enda viktigere å investere i. Vi kan ikke spare oss ut av problemene, sier René Møller Petersen.

Investeringer skal redusere sårbarhet

Derfor investerer fondet også i løsninger som kan gjøre Europa mer selvhjulpent, slik at energiforsyningen vår ikke lenger skal være avhengig av Russland, eller automatisk overlate en stor del av produksjonen vår til Kina, eller være for avhengige av USA til å garantere sikkerheten vår.

– Vi kommer ikke til å være helt uavhengige på alle områder, for vi er en del av en global verden. Men fremover skal vi ikke være så sårbare for hendelser, som for eksempel i Hormuzstredet, som egentlig ikke har noe med oss å gjøre, men som plutselig kan få stor innvirkning på oss, sier René Møller Petersen.

For å gjøre investeringene i europeisk forsvar, produksjon og energiforsyning operative fra et investeringsperspektiv, er det definert en rekke undertemaer innenfor de tre overordnede temaene. Dette gjør det mulig å styre fondets investeringer mot konkrete løsninger. For eksempel oppnås energimotstandsdyktighet gjennom mer fornybar energi og bedre evne til å transportere elektrisitet fra områder med overskudd til områder som til enhver tid har høyere etterspørsel enn det de kan dekke lokalt.

– Det betyr for eksempel at det er viktig å investere i flere turbiner og et større og langt mer fleksibelt strømnett, slik at vi har den mengden elektrisitet vi trenger til for eksempel elbiler og datasentre. Et større og bedre strømnett kan sende strømmen dit behovet er størst, forklarer René Møller Petersen.

Utviklingen i fondets forsvarsinvesteringer

Når han ser tilbake på det siste året, er han litt overrasket over at forsvarsinvesteringene har hatt svakest utvikling i fondet. Men når han går nærmere inn på årsakene, gir det likevel mening.

– Forsvarsindustrien har en produksjonsverdikjede som i 30 år har ligget med kunstig åndedrett, og som på kort tid er blitt bedt om å levere vekstrater på 40–50 prosent i året. Ordrene de får er både større og mer komplekse i design enn det industrien er vant til. I tillegg fokuserer aksjemarkedet basert på erfaringer fra Ukraina og Midtøsten, hvor krigføring nå ikke lenger først og fremst handler om dyre stridsvogner og fly, men om droner. Men det er en misforståelse, mener han.

For akkurat nå står frontlinjen i Ukraina stille: I et belte på 20–40 km finnes det ingen mennesker, men til gjengjeld et stort antall droner som forsøker å ødelegge hverandre. Det samme skjer i Midtøsten, hvor Irans svar til USA har vært å angripe så voldsomt som mulig med droner. Dette gir en feilslutning om at moderne krigføring fremover vil bli noe helt annet enn tidligere, og dermed noe helt annet enn det fondet investerer i. I dette perspektivet trenger man verken kjøretøy eller utstyr for å flytte materiell, og derfor har verdien i enkelte forsvarsselskaper som produserer fly, stridsvogner og ammunisjon falt siden begynnelsen av året.

– Markedet oppfører seg som om vi kan erstatte et F-35-fly til milliarder av dollar med en drone til 40 000 dollar. Men man må huske at dette bygger på forutsetningen om at frontlinjen i Ukraina står stille. Så snart frontlinjen beveger seg, må mennesker, utstyr og logistikk flytte på seg. Og derfor tror jeg vi vil se at de mer tradisjonelle forsvarsinvesteringene i fondet vil betale seg fremover, sier han.

Konkurranseulemper må utjevnes

Når det gjelder produksjon, mener René Møller Petersen, at Europa fremover har flere muligheter. Enten kan man flytte produksjonen til land som Marokko eller Tyrkia, som er nærmere og mer politisk stabile samarbeidspartnere enn Kina. Alternativt kan man hente produksjonen tilbake til Europa, blant annet ved å investere i automatisering. I dag fremstår det som langt mer realistisk enn da industrijobber i sin tid ble flyttet til Kina.

Samtidig er det avgjørende å redusere Europas konkurranseulemper mot Kina. Mange kinesiske industrier mottar statlig støtte, noe som over mange år har bidratt til at aktivitet har blitt flyttet fra Europa på grunn av ujevne konkurransevilkår.

– Europakommisjonen har vært tydelig på at kinesiske produsenter fremover må bruke lokal arbeidskraft, lokal kompetanse og lokale råvarer for å sikre mer rettferdig konkurranse. Polestar kan gjerne ta markedsandeler fra Renault, men det må skje på like vilkår – og det er en ryddig måte å gjøre det på, sier René Møller Petersen. Han håper samtidig at signalene fra EU ikke svekkes underveis, slik at unionen ikke ender opp mer fragmentert enn samlet.

Han peker også på at globaliseringen ikke har utviklet seg helt som forventet:

– Vi trodde globaliseringen ville gjøre oss alle rikere og tryggere, men verden oppleves nå mer usikker. Derfor må vi i overskuelig fremtid øke investeringene i forsvar, styrke energiforsyningen og redusere vår industrielle avhengighet av Kina, sier han.

Dette kan oppleves bekymringsfullt, men det er også en mulighet.

– Vi kan se dette som en anledning til å styrke en felles europeisk identitet, som kanskje har vært mangelfull. Jeg opplever at ønsket om samhold øker i en mer uforutsigbar verden. Det forutsetter en europeisk identitet basert på felles kjerneverdier. Uten dette risikerer vi samfunn som prioriterer profitt foran sikkerhet og etikk, avslutter René Møller Petersen.