Nordsøen
Av:
Thomas Bjerg

Nordsjøen blir Europas CO2-lager

Landene rundt Nordsjøen er i gang med store prosjekter som vil fange og lagrer millioner av tonn CO2 fra næringer og kraftverk. Mulighetene er enorme og oljeselskaper går sammen om å utvikle nye forretningsideer. 

Havbunnen i Nordsjøen kan være Europas redning når det gjelder lagring av CO2 fra næringer og kraftverk. Land som Storbritannia, Norge, Island og Nederland er langt fremme med ulike prosjekter, og i mange tilfeller vil de importere CO2 på skip og lagre det.

Landene samarbeider med europeiske oljeselskaper som har kunnskap om grunnen under havbunnen. På sikt ønsker oljegigantene, som nå gjennomgår raske grønne konverteringer, å skape ny virksomhet med CCS - Carbon Capture and Storage.

Det sier Torbjørg Klara Fossum, visepresident med ansvar for CCS i Equinor. Hun jobber blant annet med Northern Lights -prosjektet som Equinor er en del av.

- Northern Lights samarbeider med andre selskaper for å få større gjennomslagskraft, og de deler gjerne sin kunnskap. Selskapet etablerer en ny åpen infrastruktur og skaper et helt nytt marked for transport og lagring av CO2. Det krever mange anlegg, forklarer Torbjørg Klara Fossum.

Torbjørg Klara Fossum

Torbjørg Klara Fossum

Vicepresident med ansvar for CCS hos Equinor

Skip skal transportere CO2 til Norge

Fossum forteller om det norske Northern Light prosjektet, som Equinor har sammen med Shell og Total. Fra 2024 vil joint venture selskapet pumpe opptil halvannen million tonn CO2 per år i et reservoar 2600 meter under havbunnen utenfor Bergen. I 2030 forventer Northern Lights å lagre 5 millioner tonn per år. Dette tilsvarer kapasiteten til rørledningen mellom mottaksanlegget og injeksjonsbrønnene.

Det spesielle er at CO2 må transporteres på spesialbygde langskip. Noe må fanges opp i Norge, mens mye kan komme fra europeiske næringer. Og det kan bli lønnsomt.

- Northern Light prosjektet er i kontakt med 60 europeiske næringer, som totalt slipper ut 50 millioner tonn, altså ti ganger så mye som Northern Light kan motta i 2030. Når vi utvikler industrien til å transportere og lagre CO2, kan disse konsentrere seg om å fange CO2, sier Torbjørg Klara Fossum.

"Alle verdens CCS-prosjekter lagrer i dag 40 millioner tonn om året"

Torbjørg Klara Fossum, vicepresident med ansvar for CCS hos Equinor

Prosjekter krever statsstøtte

Felles for prosjektene er at de mottar statsstøtte. For Northern Lights betaler den norske staten 80 prosent av byggekostnadene, og staten står også bak Longship -prosjektet, som skal fange opp CO2 ved sementfabrikken Norcem i Brevik og ved fjernvarmeanlegget Fortum Oslo Varme.

I tillegg eier staten majoriteten av Teknologisenteret Mongstad, der selskaper tester teknologier for å fange CO2. De andre eierne der er Equinor, Shell og Total.

- Prosjektene som realiseres nå er pionerer som demonstrerer verdikjeden og regelverket. De trenger statsstøtte fordi det ikke er noe marked i dag. Men innen ti år kommer det kommersielle prosjekter som ikke trenger tilskudd, sier Torbjørg Klara Fossum.

Hun underbygger dette med Equinors siste målsetting. I juni kunngjorde Equinor at selskapet vil transportere og lagre 15-30 millioner tonn CO2 per år innen 2035.

- Det er veldig ambisiøst, for alle verdens CCS -prosjekter lagrer idag 40 millioner tonn i året.

Kim Bye Bruun

Kim Bye Bruun

Direktør for kommunikasjon og regjeringsrelasjoner, Northern Lights

Enormt behov for å lagre CO2

Behovet er enormt, forklarer Kim Bye Bruun, som er direktør for kommunikasjon og regjeringsforhold hos Northern Lights. Bare i Europa må vi fange opp og lagre mellom 500 millioner og en milliard tonn CO2 innen 2050 for å redusere utslippene som planlagt.

- Tallet varierer litt, avhengig av hvem du spør, sier Kim Bye Bruun, som påpeker viktigheten av å skape et marked for CCS.

- Vi må redusere kostnadene for å fange CO2, optimalisere transport og lagring, slik at det blir konkurransedyktig. Vår ambisjon er en pris for transport og lagring på 30-55 euro pr. tonn, sier Kim Bye Bruun og sammenligner med CO2 - kvoteprisen, som er litt over 50 euro pr. tonn.

Han påpeker også at EU kan begrense antallet CO2-kvoter, slik at de kvotebelagte næringene må betale mer for utslipp.

På den annen side er også mulighetene enorme. Oljedirektoratet har beregnet at Norge kan lagre 80 milliarder tonn i Nordsjøen. Det tilsvarer Europas behov i minst 80 år. Vi sier at Norge har en tredjedel av Nordsjøens lagringskapasitet, Storbritannia har en tredjedel, mens Danmark, Nederland og Tyskland har den siste tredjedelen.

Carbfix
Islandske Carbfix har i en årrekke fanget CO2 fra kraftverket Hellisheidi, oppløst det i vann og injektert det i grunnen, hvor det er mineraliseret og blitt til stein. Carbfix vil importere CO2 på skip leveret av danske Dan-Unity CO2. Foto: Arni Saeberg

Britene vil lagre halvparten av landets industrielle utslipp

Northern Lights er bare et lite, første demonstrasjonsanlegg i forhold til det virkelige behovet. Det vil kreve mange mye større fasiliteter raskt hvis EU skal nå sine mål. Og her viser Storbritannia seg å være den mest ambisiøse.

Det store Northern Endurance -prosjektet i Nord -England vil fange og lagre veldig store mengder CO2 fra de to industriområdene Teesside og Humber. Mengden tilsvarer halvparten av landets industrielle CO2 -utslipp.

- Storbritannia er langt fremme her med henblikk på politikk og finansiering, og Northern Endurance-prosjektet vil ha en reell stordriftsøkonomi (storskala produksjon som reduserer kostnader, red.), sier Torbjørg Klara Fossum.

Equinor er med også her sammen med oljeselskapene BP, ENI, Shell, Total og forsyningsselskapet National Grid.

Danmark våkner fra dvalemodus

Danmark har også sett mulighetene etter at CCS har ligget i dvale i flere tiår. 24. juni i år kunngjorde regjeringen sin strategi som Folketinget vil vurdere nå i høst. Dette vil gjøre det mulig å lagre CO2 fra år 2025.

Først vil regjeringen sikre at det kan gjøres ansvarlig. Deretter vil de tillate prosjekter i den vestlige delen av Nordsjøen. På lengre sikt vil regjeringen utpeke opptil fem steder hvor Danmark kan lagre store mengder CO2. National Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS) vil være ansvarlig for prosessen.

Danmark kan importere CO2 fra naboland

Hos GEUS ser statsgeolog Maj Wendorff store muligheter.

- Vi har et enormt potensial for å kunne lagre opptil 22 000 millioner tonn CO2, fordi vi har virkelig god geologi, både i Nordsjøen, nær kysten og på land. Dette gir oss muligheten til importere fra våre naboland som ikke har samme grunnforhold.

Det danske energibyrået har laget en markedsanalyse som viser at Danmark kan importere ca. 40 millioner tonn CO2 per år fra Finland, Sverige og Tyskland.

Greensand kan være det første danske prosjektet. Her har et konsortium planer om å pumpe CO2 inn i det nedlagte gassfeltet Nini via en foreldet plattform. Fra 2023 forventer Greensand å kunne pumpe ned en halv million tonn CO2, og mellom 2025 og 2030 vil kapasiteten øke til 3,5-4 millioner tonn per år - nesten det samme som norske Northern Lights.

Bak Greensand står det britiske kjemikalieselskapet Ineos, som i 2017 kjøpte DONGs (i dag Ørsted) olje- og gassvirksomhet, det tyske oljeselskapet Winthershall DEA og Maersk Drilling, mens

GEUS er rådgiver.

Behov for større og billigere anlegg

Ved Danmarks tekniske universitet Institutt for kjemiteknikk har førsteamanuensis Philip Fosbøl forsket på CO2 -fangst siden 2004. Han forklarer at anleggene må øke i størrelse og ned i pris.

Teknologiene har eksistert i flere tiår, og i næringsmiddelindustrien fanger anlegg opptil 50 000 tonn per år. De samme mengdene fanges opp av danske biogassanlegg. Men Danmark slipper ut 50 millioner tonn hvert år.

- Vi trenger ti ganger større anlegg til fabrikker og fjernvarmeanlegg, og de utvikles ikke bare. Det krever milliarder i investeringer, sier Philip Fosbøl.

 

 


Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning