KI kan virke som en amerikansk historie på overflaten, men når verdens største teknologiselskaper investerer milliarder i kunstig intelligens, blir ikke pengene bare i Silicon Valley. De beveger seg videre gjennom en lang rekke verdikjeder av brikker, servere, minne, datasentre og elektrisk strøm. Og her spiller spesielt selskaper i Taiwan og Sør-Korea en rolle som er vanskelig å ignorere.
– AI er ikke bare programvare bestående av kunstig intelligens, men også fysisk maskinvare. En avgjørende del av maskinrommet befinner seg i emerging markets akkurat nå, sier porteføljeforvalterne Pierre-Henri Cloarec og Jakob Zierau fra Nordea Asset Management.
Maskinrummet til KI ligger i Asia
Selskaper fra de to landene kontrollerer tilsammen rundt 80–90 prosent av den globale verdikjeden for KI-brikker. Med andre ord kan man knapt bygge den globale AI-infrastrukturen uten emerging markets.
– Kunstig intelligens kan virke uhåndgripelig. Du skriver et spørsmål på skjermen og får svar noen sekunder senere. Men bak svaret ligger enorme mengder håndgripelig, fysisk infrastruktur. Når du for eksempel spør KI om en oppskrift på ett eller annet, aktiverer du servere i datasentre som er på størrelse med ti fotballbaner. Tusenvis av tonn med stål, kobber og mikrobrikker summer i kor for å gi deg svaret, forklarer Pierre-Henri Cloarec, og utdyper;
– Etter hvert som investeringene i KI vokser, trenger du fortsatt maskinvaren og alt som produseres i emerging markets. På denne måten er KI-boomen et godt eksempel på hvor mye som er utviklet og designet i Vesten, men produsert i Asia, noe som gir emerging markets muligheten til å ta del i KI-boomen, selv om investeringene i utgangspunktet kommer fra amerikanske teknologiselskaper.
Kina har investert massivt i fornybar energi, energilagring og utbygging av elektrisitetsinfrastruktur.
Forventningene har eksplodert
Utviklingen kan allerede ses i forventningene til selskapenes inntjening, og det mest slående er ikke bare at analytikerne forventer høy vekst, men hvor raskt de har måttet heve forventningene sine. Ved inngangen til 2026 forventet våre analytikere en inntjeningsvekst på rundt 40 prosent i IT-sektoren i emerging markets. I februar hadde forventningen økt til rundt 80 prosent, og deretter til 97 prosent. Og innen utgangen av april i år lå den på rundt 140–150 prosent.
Det store spørsmålet er selvfølgelig om de enorme forventningene også finnes blant selskapene som skal levere brikker og maskinvare til KI-boomen. Derfor prøver de to forvalterne å komme så nær verdikjedene som mulig. Pierre-Henri Cloarec har blant annet vært i Taiwan for å møte selskaper og få et bilde av ordrebøker, etterspørsel og mulige flaskehalser, mens Jakob Zierau har gjort det samme i Sør-Korea.
– Besøkene forsterket vår tro på at etterspørselen etter KI ikke bare er drevet av forventninger i aksjemarkedet, men merkes også av selskaper i verdikjeden, selv om det fortsatt er vanskelig å vurdere hvor stor etterspørselen til slutt vil bli, sier han.
Og nettopp denne usikkerheten er betydelig. Hvis etterspørselen fortsetter å overraske positivt, må analytikernes inntjeningsforventninger kanskje heves enda høyere. Motsatt, jo høyere forventningene allerede er hevet, desto større er risikoen.
Kina leverer den andre halvdelen av KI-historien
Svaret avhenger også av hva kunstig intelligens kan brukes til. Her leverer Kina den andre halvdelen av KI-historien. Én ting er produksjon, en annen er anvendelse: Store kinesiske teknologiselskaper som Alibaba og Tencent har enorme digitale plattformer og brukerbaser der KI blant annet kan integreres i e-handel, skyløsninger, betalinger og underholdning. Dette betyr at Kina ikke bare produserer fysisk teknologi, men også kan rulle ut KI til et enormt antall selskaper og forbrukere.
– Noen av de kinesiske forbrukerteknologiselskapene kan nå opptil en milliard mennesker. Det er en skala som er svært vanskelig å finne andre steder, sier Jakob Zierau, som også påpeker at en annen oversett kinesisk KI-historie er skjult i stikkontaktene våre.
Jo flere datasentre som bygges og datakraft som tas i bruk, desto større blir behovet for strøm, energilagring og et strømnett som kan håndtere belastningen. Derfor kan det vise seg at ikke bare brikker, men også elektrisitet vil bli en knapp ressurs i KI-kappløpet.
– Kina kan ha en fordel her, ettersom landet har investert mye i fornybar energi, energilagring og utvidelse av elektrisitetsinfrastruktur. Hvis tilgang til rikelig og stabil strøm blir en viktigere begrensning for KI, kan disse investeringene ha strategisk betydning, mener han.
Når du spør KI om en oppskrift på ett eller annet, aktiverer du servere i datasentre på størrelse med ti fotballbaner. Det er tusenvis av tonn med stål, kobber og mikrobrikker som summer i kor for å gi deg svaret.
Fra brikker til betong
Men pengene kan bevege seg enda lenger inn i økonomien. Datasentre trenger ikke bare brikker og strøm, de må også bygges og kobles til nødvendig infrastruktur. Derfor kan KI-investeringer etter hvert spre seg til selskaper innenfor energiinfrastruktur og eiendom.
– Det kan være generatorer eller vindturbiner, men også betong til infrastrukturen eller eiendomsselskaper som eier tomten der datasentrene skal bygges. Det er mange måter utviklingen kan spre seg på, sier Jakob Zierau.
KI-boomen kan således spre seg fra den amerikanske teknologigiganten som investerer i datakraft, til asiatiske selskaper som produserer maskinvare, og videre ut til den fysiske infrastrukturen rundt datasentrene. Men selv om det for tiden er enorme vekstrater i emerging markets, betyr ikke dette at alle "KI selskaper" automatisk er en god investering. For når forventningene stiger, gjør ofte aksjekursene det også.
– Verdsettelsene i blant annet Sør-Korea har økt betydelig. Dette gjør det viktigere å skille mellom selskaper som faktisk høster fordelene av vekst og selskaper der forventningene allerede har overgått inntjeningen. Men det endrer ikke det faktum at en avgjørende del av maskinrommet bak kunstig intelligens finnes i emerging markets, sier Pierre-Henri Cloarec.
