I den ikoniske westernfilmen The Magnificent Seven oppdager man en vakker dag gull i den søvnige gruvebyen Rose Creek. Det snur hele samfunnet på hodet, med syv mektige væpnede menn, som har fått i oppgave å gjenopprette lov og orden i den lille byen på prærien.
For noen år siden adopterte finansverdenen begrepet for å beskrive de syv mest kjente og innflytelsesrike AI-selskapene på det amerikanske aksjemarkedet - Nvidia, Amazon, Apple, Microsoft, Meta, Tesla og Alphabet.
På hver sin måte driver de utviklingen av kunstig intilligens eller AI fremover. Nvidia, Meta, Microsoft og Alphabet er i forkant med å produsere AI-brikker og lager programvare, mens Amazon, Apple og Tesla former fremtiden ved å oversette AI-teknologi til betydelige innovasjoner, som for eksempel selvkjørende biler.
– De syv selskapene har funnet AI-gull, har stor teknologisk innflytelse og er ekstremt mektige. De driver utviklingen av AI og påvirker således hvordan verden vil utvikles fremover. Historisk sett har de også levert ekstraordinær avkastning; faktisk står den eksklusive klubben av teknologiselskaper for over en fjerdedel av det globale aksjemarkedet, noe som er så sjeldent at vi ikke har sett en lignende konsentrasjon tidligere, sier Robert Næss, som er porteføljeforvalter i Nordea.
Robert Næss
Porteføljeforvalter
Her er de syv største teknologiselskapene i verden
Nvidia – grunnlagt i 1993 i California av Jensen Huang, Chris Malachowsky og Curtis Priem. Selskapet produserer grafikkort (såkalt GPU-er, som er en forkortelse for grafikkprosessorer) og andre mikrobrikker som nå brukes til å trene AI-modeller.
Amazon – grunnlagt i 1994 i Washington av Jeff Bezos. Startet som en liten nettbokhandel (til tross for at bare 0,4 prosent av verdens befolkning hadde tilgang til internett på den tiden). Året etter ble Amazon.com en realitet da nettstedet gikk på nett for første gang, og i dag er selskapet verdens største nettbutikk.
Apple – grunnlagt 1. april 1976 i California av Steve Jobs, Steve Wozniak og Ronald Wayne. Lanserte den første datamaskinen for massemarkedet og revolusjonerte i 2007 mobilindustrien med den første iPhonen. I dag er selskapet blant verdens største teknologiselskaper.
Microsoft – grunnlagt 4. april 1975 i New Mexico av Bill Gates og Paul Allen. Ambisjonen var å utvikle teknologien for fremtidens personlige datamaskiner. Fra MS-DOS og de første versjonene av Windows kom Word, Excel og PowerPoint. Med internett kom Microsoft Cloud, og i dag er Copilot det nyeste tilskuddet på innovasjonstreet.
Meta – grunnlagt 4. februar 2004 i Massachusetts av Mark Zuckerberg og romkameratene hans ved Harvard University, Eduardo Saverin, Andrew McCollum, Dustin Moskovitz og Chris Hughes. Det første produktet var Facebook, som siden har blitt fulgt av Instagram, WhatsApp og Threads. Statistikkdatabasen Statista (2024) anslår at i 2024 vil mer enn fem milliarder av verdens totalt åtte milliarder innbyggere bruke sosiale medier. Prognosen er at dette vil øke til seks milliarder innen 2028.
Tesla – grunnlagt 1. juli 2003 i California av Martin Eberhard og Marc Tarpenning. Året etter investerte forretningsmannen Elon Musk så massivt i Tesla at han ble selskapets største investor og styreleder. Etter finanskrisen ble han administrerende direktør. Siden den gang har en rekke elbilmodeller kommet på markedet, og parallelt med utviklingen av bedre batteriteknologier jobber Tesla med å levere selvkjørende biler.
Alphabet (Google) – grunnlagt 2. oktober 2015 i California som morselskap for internettselskapet Google og en rekke datterselskaper av Google, som ble etablert tilbake i 1998 og i dag er verdens mest brukte søkemotor. I tillegg til Google består Alphabet av flere andre selskaper som Android og Chrome samt YouTube, Uber og Fitbit.
Faktisk står den eksklusive klubben av teknologiselskaper for over en fjerdedel av det globale aksjemarkedet, noe som er så ekstremt at vi ikke har sett en lignende konsentrasjon før.
Porteføljefordeler
Så langt har de sju selskapene vært preget av en høy grad av tilpasningsevne, og alle har vært i stand til å tilpasse seg skiftende markeder, endrede forbrukervaner og teknologiske fremskritt, først og fremst ved å investere massivt i forskning og utvikling.
- I år investerer de sju selskapene totalt én milliard dollar om dagen i AI. Til sammenligning sa den norske statsministeren nylig at Norge vil investere én milliard i AI – men det er i norske kroner over fem år. De syv største amerikanske teknologigigantene investerer derfor like mye hvert tiende minutt som Norge investerer per år, sier Robert Næss.
De syv selskapene er også alle økonomisk sunne med robust inntjening, omsetningsvekst og sunne balanser, noe som gjør dem attraktive for investorer. Og siden deres aktiviteter og innflytelse spenner over hele verden, kan de utnytte ulike markeder og dra nytte av internasjonal vekst.
– The Magnificent Seven har alle sterke markedsposisjoner i sine sektorer, og har ofte den dominerende markedsandelen, noe som gir dem et konkurransefortrinn. Dette styrkes av det faktum at de alle også har sterke merkevarer og en svært lojal kundebase. Bare tenk på hvor høye priser Apple kan ta for sine iPhones, sier Robert Næss.
Porteføljerisiko
Så langt har de syv selskapene levert vekstrater på flere hundre prosent – akkurat nå står selskapene for over 30 prosent av den totale markedsverdien i S&P 500, en forkortelse for Standard & Poor's 500, som er en amerikansk aksjeindeks som inkluderer 500 av de største børsnoterte selskapene i USA. Men kan dette fortsette? Og hva betyr det at de syv selskapene står for 26 prosent av globale indeksfond?
– De syv selskapene, sammen med Broadcom, som er et lignende selskap, står nå for mer enn en fjerdedel av en global aksjeindeks. Når du kjøper et globalt indeksfond med rundt 1200 forskjellige selskaper, får du mer enn en fjerdedel av verdien i åtte selskaper som har de samme økonomiske driverne og i tillegg er hverandres kunder. Dette innebærer betydelig konsentrasjonsrisiko. Når selskapene også er høyt priset, kan det jo tyde på at eventyret nærmer seg en avslutning, sier Robert Næss.
Kilder: Computerworld.dk, dr.dk, tv2.dk, Dansk Industri, lex.dk.
Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
