Bærekraftsmål 10: Redusere ulikhet i og mellom land
Forbedre reguleringen og tilsynet med finansmarkeder og institusjoner
Serie: Fondsmagasinet fokuserer på FNs bækraftsmål og forteller i en rekke artikler om de 17 målene.
26 personer eier like mye som 3,8 milliarder mennesker som utgjør verdens fattigste halvdel . Det er bare ett eksempel på de enorme ulikhetene i verden som FNs bærekraftsmål 10 fokuserer på å redusere.
Å løse denne ligningen innebærer blant annet å sikre at bønder og arbeidere i de fattigste landene har stabile økonomiske forhold. Det er oppdraget for det velkjente merkevareordningen Fairtrade.
- Å redusere ulikhet er kjernen i Fairtrade. Vi jobber for å utjevne økonomiske forskjeller ved å gi bønder en riktig pris for varene sine, slik at de kan bygge sterke samfunn lokalt, sier Camilla Erika Lerberg, direktør for den danske filialen til Fairtrade, som ligger i Christianshavn.
Camilla Erika Lerberg
Direktør, Fairtrade-mærket Danmark
En pose kaffe eller en klase med bananer med det lille blågrønne etikkstemplet på handlekurven er et bidrag til et anstendig liv for bønder i verdens fattigste land. Og dette er tilsynelatende en sak som treffer godt hos forbrukerne. I 2018 nådde Fairtrade historisk høye salgstall, og den samme tendensen fortsetter i 2019.
- Det er en gave til oss at forbrukerne har begynt å bry seg så mye om hvor varene kommer fra, og hvordan de blir produsert, og jeg tror ikke at kravet til åpenhet vil bli mindre i fremtiden, sier Camilla Erika Lerberg.
Om Fairtrade
- Etiketteringsordningen 'Stichting Max Havelaar' ble grunnlagt i Nederland i 1988. Målet var å skape mer likhet og rettferdighet for småbønder i verdens fattigste land.
- I 2002 ble det internasjonale sertifiseringsmerket som vi kjenner i dag lansert, og navnet ble endret til Fairtrade.
- 74 produsentland er i ordningen i dag, og 1,7 millioner bønder og arbeidere er en del av systemet.
- I 2016 fikk Fairtrade-bønder og arbeidere over hele verden en Fairtrade Premium-bonus på 150 millioner euro.
Kilde: Fairtrade
Resultatløft på 49 prosent
Selv om det kan virke uendelig langt fra handleturen i butikken til kakaobondenes arbeidsforhold på Elfenbenskysten, så støtter bærekraftsmålet ved å kjøp en Fairtrademerket vare. En omfattende studie fra 2017, basert på mer enn 500 uavhengige studier om Fairtrade, dokumenterer at prissikkerheten på varene - og dermed også inntektssikkerheten ordningen tilbyr, er til stor fordel for bøndene. Et eksempel er bananmarkedet der Fairtrade - ifølge studien - hjelper bønder med å forbedre overskuddet med om lag 49 prosent.
Behovet for et økonomisk løft for de fattige er enormt. Fordi inntektsmulighetene ifølge FN øker er det en stor ubalanse i fordelingen. De 10 prosent riskeste tjener opptil 40 prosent av den totale globale inntekten, mens de 10 prosent fattigste deler mellom 2 og 7 prosent.
- Når arbeidere fra bananplantasjer i Columbia forteller hvordan de har jobbet og slitt i 10-12 timer og likevel må sende barna sine sultne i seng, så gir det meg et bilde av hvem vi kan hjelpe og hvor stor ulikheten er , sier Camilla Erika Lerberg.
- Hvis bøndene får en riktig pris for bananene sine, kan de leve et anstendig liv og sørge for seg selv og familiene. Det gir uavhengighet og selvtillit, noe som igjen betyr at du også får overskudd til å behandle landet ordentlig, å sende barna dine til skolen. Steg for steg bygger du bærekraftige lokalsamfunn, sier hun.
Økonomisk sikkerhetsnett
- Selv om markedsprisene faller, er Fairtrade-bønder garantert en minstepris som i utgangspunktet dekker produksjonskostnadene.
- Når markedsprisen stiger og er over minimumsprisen, følger Fairtrade-prisen opp.
- Fairtrade garanterer også bønder en bonus. Kooperativets bønder bestemmer i fellesskap hva de skal brukes til. Det kan være en ny skole, bedre miljøforhold eller en helseklinikk.
Kilde: Fairtrade
Sterkest sammen
Fairtrade-ordningen er basert på tanken om å eie noe sammen: Sammen er vi sterkere. Bøndene går sammen i kooperativer og kan levere større mengder råvarer og dermed stå sterkere i markedet overfor kjøpmennene. I tillegg til en akseptabel pris på råvarene, sørger Fairtrade også for at bønder tjener en ekstra sum penger - en bonus. De bestemmer selv hva det skal brukes til. Noen bygger en skole eller helsestasjon. Andre bruker midlene for å fremme bedre dyrkingsmetoder eller tilby utdanning. Men initiativene må løfte nærområdet.
Mount Meru Flowers i Tanzania har etablert vannforsyning med rent drikkevann, skolegang for barna i lokalsamfunnet og utdanning for arbeiderne. En av arbeiderne ved blomsterplantasjen, Hamida Kilongo, sa i forbindelse med 1. mai å være en del av Fairtrade:
- Vi har en fagforening, og lønnen må settes etter et spesielt minstekrav, som i dag er høyere enn minstelønnskravet fra regjeringen. Derfor får vi en bedre lønn her enn andre steder. Vi får også en spesiell bonus fra Fairtrade, som plantasjen bruker på ulike prosjekter, for eksempel skoler og gratis lån for de som ikke har råd til å låne i banken på grunn av de svært høye rentene.
Likestilling er en annen effekt av Fairtrade. Camilla Erika Lerberg forteller om Awa Traoré Bamba - en kvinne fra CAYAT Cocoa-kooperativet i Elfenbenskysten.
- Hun startet som resepsjonist og jobbet i to år for å bli direktør for over 3000 medlemmer av andelslaget, delvis takket være en lederopplæring vi har. Hun er en fantastisk kul og inspirerende kvinne. Disse menneskene har mye viljestyrke og mot, og hun er et eksempel på hvor raskt det kan gå når de tilbys muligheter.
Klima har hovedfokus
En annen bærekraftseffekt av Fairtrade er fokuset på klima. Bønder får opplæring i hvordan de kan fortsette å dyrke avlingene til tross for skiftende værforhold og få samme utbytte uten bruk av giftige kjemikalier. Fokus på klima har alltid vært en del av Fairtrade, så å lære bønder om klima er et annet eksempel på hvordan rettferdig inntekt sikrer at andre bærekraftsmål oppnås, sier Camilla Erika Lerberg.
- Det hele henger sammen. Hvis bønder ikke har ferdighetene til å produsere bærekraftig, vil vi ikke gjøre noe med klimaendringene. For å få den kunnskapen, må de tjene penger, og det gjør de når de har et forsvarlig økonomisk grunnlag å basere seg på, sier hun.
